Frihet til å bli omkranset

For noen uker siden holdt mamma på med stor-opprydding i heimen og da var det mye rart som dukket opp. Blant tingene var det en sort fjær-boa som jeg tror jeg brukte på skoleballet på ungdomsskolen. Den fikk meg til å tenke på disse fjær-kransene som de selger på interiørforretninger, og tenkte at det skal ikke være umulig å forvandle denne tingesten til noe lignende. For jeg vet at fjær-boa kanskje er noe av det mest smakløse pyntetilbehøret som noensinne er oppfunnet og at den nok aldri ville bli brukt til noe annet enn å samle støv et sted.

Dette ble altså resultatet av min fjær-boa-krans. Ganske fornøyd, egentlig mest fornøyd med at jeg har klart å gi nytt liv til noe som aldri hadde kommet frem i dagens lys igjen.
Jeg er så heldig å bo i nærheten av en blomsterbutikk som har et fantastisk utvalg av både blomster og diverse pyntegjenstander. Og jeg finner alltid noe jeg liker der, og denne gangen var det en vårlig krans fra Sia.

Fikk skikkelig vår-følelse av denne utrolig fine kransen så den kom rett på veggen med en gang.

Har dere noen andre gode tips om hvordan man bringer våren i hus? I januar?

Ha en fin uke folkens.

klem Monica.

Frihet til å utfordre seg selv

I forrige uke fikk jeg ånden over meg og bare måtte lage noe på symaskinen min. Jeg begynte enkelt med noen vatthjerter som gikk kjapt og greit uten problemer.

De hvite kvistene lagde jeg sammen med mamma en helg på hytten før jul. Til jul var de pyntet med englevinger, men jeg ville ikke gjemme bort kvistene selv om jeg gjemte bort julen så da passet det fint å pynte dem med vårlige hjerter.

Men siden hjertene gikk så fint for seg tenkte jeg at jeg kunne utfordre meg selv litt med å prøve meg på Tilda- dukken jeg kjøpte før jul, men ikke fikk tid til å begynne på. Jeg har hørt at de kan være litt småvanskelige å få til, spesielt antrekkene. Men jeg satte i gang.

Det gikk faktisk veldig greit og var ikke så vanskelig som jeg trodde. Men jeg skal innrømme at det var en del putlearbeid på kjolen ja, som er for det meste håndsydd. I oppskriften stod det at man skulle bruke strykejernet flittig, men jeg eier faktisk ikke strykejern så jeg måtte klare meg uten, men kan se at det er en fordel å bruke det.

Ja resultatet ble jo ikke så allerverst for å være den første Tilda`en min. Men jeg ble litt irritert på den limen som fulgte med som skulle brukes til å lime fast kronen med. Den var nemlig ødelagt og det eneste som kom ut var hvit lakk som trakk inn i Tildas troskyldige ansikt og etterlot seg en mørk flekk i pannen. AAAARRRRRG!! Jeg klarte å lysne den litt med neglelakkfjerner, men den er den ennå så jeg festet et lysegrått silkebånd rundt pannen for å dekke flekken. Så utrolig irriterende, jeg skulle bare gått for instinktet mitt å feste kronen med limpistol med en gang.

Jaja. Hun er nå klar nå og jeg er fornøyd jeg, hun er jo helt unik! Nå som jeg har mønsteret blir det nok bare å kjøpe mer stoff og sy flere og forhåpentligvis bedre Tilda- dukker.

Klem Monica.

Frihet til å vise en julegave

Til sin 2 års dag fikk småen så vanvittig mye leker at jeg bestemte meg for at det skulle han ikke få av meg til jul. Jeg fant fort ut at han måtte få litt praktiske gaver som kunne glede over lengre tid.

Siden det er begynt å bli så kaldt om vintrene her på vestlandet tenkte jeg at et godt teppe å ha i vognen i barnehagen var noe Leon virkelig trengte. Han hadde et stort og godt ullteppe, men det var for stort og stress å dra på siden det tok hele handlekurven under vognen. Så da ble det et hjemmelaget heklet teppe i 100% polar ull. Varmt og deilig, med litt tyngde så det holder godt på varmen.

Og så ble det en barnegyngestol som jeg fant på kremmerhuset, den kan Leon sitte lenge i å følge med på tegnefilm så mor får laget middag og gjort husarbeid i fred.

Kjekke, praktiske gaver som er blitt mye brukt allerede.

Klem Monica

Frihet til å starte det nye året med nye innkjøp

Da jeg kom på jobb etter nyttår hadde det vært en stund siden jeg var på jobb sist. Og da var det selvfølgelig kommet inn nye varer, pluss at det er salg denne uken- 25% avslag på alle ordinære varer. Jeg fant en lykt jeg bare ikke kunne motstå, jeg syns den var helt unik og passet perfekt hos meg.

Nydelige detaljer med roser på taket rundt hele lykten.

Super fin rett og slett.

Godt nyttår alle sammen!

Og salget varer ut uken på Karioka design og galleri.

klem Monica

Frihet, et ønske om en god jul

I dag er det 22. desember, kanskje den travleste dagen før jul for mange. Da er det liksom siste frist for å handle inn de siste gavene og tilbehøret til julematen. Og i kveld... Ja da senker roen seg, man stryker de siste juledukene mens man nynner en julemelodi. I morgen er det lille- julaften en skikkelig kosedag hvor man sitter for det meste foran tv-skjermen, det blir ikke skikkelig jul hvis ikke man får med seg en julefilm og min favoritt er selvfølgelig " Love Actually ", tidenes mest romantiske film.

I vår familie har vi en veldig fin juletradisjon på den 22. desember. Da har mammas fetter bursdag og hvert eneste år så lenge jeg kan huske har han hatt feiring. Da samles slekt og venner siste gang før jul og utveksler gaver og julehilsner, det er dekket til koldtbord med mye god mat og drikke og julestemningen stiger flere hakk denne kvelden. Han har ikke den største leiligheten, men der det er hjerterom er det husrom så alle får plass, det ene året var det et helt sangkor inni stuen og sang for jubilanten- skikkelig koselig!

I dag er det også nissefest i barnehagen til småttn, det blir veldig koselig, men som sagt veldig travelt. Før det må jeg innom jobb for å levere julekort og hilse god jul og etter nissefest er det som sagt rett i bursdag og så tipper jeg det er noen venner som stikker innom i kveld med gaver eller julekort.

Det er rart med det, når man har det travelt får tiden lynvinger og flyr avsted og plutselig er det julaften.

Jeg oppfordrer alle til å senke skuldrene og puste dypt midt i julestresset, julen skal jo være mest kos så hold hodet kaldt.

Ha en fredelig jul alle sammen.

Frihet til å gi bort hjemmelagde gaver

Jeg prøver alltid å gi bort noe hjemmelaget til jul og i år har jeg laget pulsvanter i julefargen rød. Hvem som skal få disse kan jeg ikke si for det kan være at vedkommende leser bloggen min, men jeg håper hun setter pris på innsatsen for jeg setter hvertfall veldig pris på henne.

Jeg har også heklet et snurresjal som min svigerrinne skal få og holder nå på med siste innspurten på det heklede ullteppet som min lille Leon skal få til jul som han kan ha i vognen sin, han skal også få en gyngestol. Jeg legger nok ut bilde på teppet når det er ferdig.

Jeg oppfordrer alle til å glede andre med en personlig hjemmelaget gave, det er en fin måte å verdsette andre på.

Klem Monica.

Frihet til å glitre

Det nærmer seg jul med stormskritt og tiden er kommet for å pynte juletreet. Dette er noe jeg har gledet meg veldig lenge til siden jeg samler på juletreornamenter. Jeg er så heldig at jeg bor i et borettslag hvor de selger de vakreste juletrær på parkeringsplassen. I år falt valget på er serbisk julegran som skal ha mye av de samme kvalitetene som edelgran, bare med slankere grener. Så da får vi håpe på at det ikke lider samme skjebne som fjorårets tre.
Denne vakre engelen i akrylplast ble kjøpt i fjor på Harrods i London. Det var det eneste jeg og kusinen min Sissel hadde råd til på det senteret. Så da har vi startet en tradisjon med obligatorisk handel av juletreornamenter på juleavdelingen på Harrods om man er i London.

Lille Leon sin dåpsskje har også havnet på juletreet, den fikk han av sine oldeforeldre og har inskripsjonen: "Du som metter liten fugl".

Dette var ornamentet som ble kjøpt på Harrods i år. om man rister kulen er det snø inni som fyker rundt. Neste år blir det mest sannsynlig København i stedenfor London så da håper jeg på å få fatt i noe Karen Blixens jul juleornamenter.

Slik ser treet ut i år, med norske flagg, englevinger og hjemmelagde snekrystaller og kremmerhus.

Disse kulene er veldig gamle, de har jeg fått av farmor da jeg var liten og de har visstnok tilhørt oldemor. Dette er skikkelige skjøre glasskuler som jeg er veldig redd for og av den grunn henger de alltid høyest i toppen av treet.

Klem Monica.