Jeg husker fra da jeg var liten at dagene i desember frem til julaften gikk så aaaalt for sakte, men det hjalp jo på at mamma alltid hadde stelt i stand med kalender. Det varierte hvert år hvilken kalender meg og brodern fikk, det kunne være pakkekalender, sjokoladekalender, kalendere som hørte sammen med julekalenderen på barnetv osv, men uansett hvilken type kalender det var, gledet vi oss veldig over den.
Nå er det min tur å lage kalender for min lille Leon, selv om han bare er to år syns jeg det er viktig å vise han viktigheten med tradisjoner for det er spesielt viktig for meg. Tradisjoner følger deg livet ut og bringer mye glede. Jeg er så heldig å ha en kusine som heter Sissel(En tid for alt) som er så utrolig snill, hun har nemlig brodert en kalender til Leon så den fikk vi i posten.
Jeg bor i høyblokk så det er begrenset på muligheter når det kommer til å henge opp ting, så jeg festet kalenderen på en kleshenger og hang den på en skrue i gangen.
Den ble bare så fin med de blondene på! All ære til deg for den perfekte monteringen!
SvarSlettHåper at Leon ble glad når han våknet i dag og at han vil få mye glede av denne i årene som kommer. Karina sin var minst like mye nedlasset av gaver, så jeg sa til Henning at egentlig kunne vi bare hengt gavene opp på en papp-plate. Ingen som ser hva som er bak alle gavene likevel.
Ha en fin dag, vennen!
Klem
Leon sov hos mamma og pappa i natt for jeg var dårlig med halsbetennelsen. Men han fikk åpne den første gaven før barnetv i kveld, det var så stas at han helst ville åpne alle på en gang, men han forstod til slutt at han kun fikk åpne en for dagen.
SvarSlettBlir nok en fin tradisjon å ta den kalenderen frem hver 1. desember:)
Klem